FREAK-året skrider fram, kvitveisen har såvidt kjempet seg opp gjennom dødt gress og står skinnende og ny i sola. Tankene går tilbake til de særdeles aktive april-dagene i 1972.
Vi kalte oss enda for KJUUS og øvde iherdig med vår nye vokalist Reidar Sørensen, Juvikas svar på Rod Stewart. Jentene sto med nesene mot vinduene nede på den gamle "metall-sløyden" som vi hadde konvertert til fast øvelokale.
Månedens store oppgave var bandkonkurransen vi hadde meldt oss på inne i Mo i Rana, "Te for 10", en innsamlingsaksjon for de nødlidende på Ceylon (dagens Sri-Lanka).
Det gikk faktisk veldig godt, selv om vi var veldig nervøse..., se følgende dagboksnotat:
Manifestasjonen i Jernverksbyen førte til et såkalt "gjennombrudd" der i byen. Vi ble tilbudt TO spillinger på rappen, lørdag 29. på nyåpnede "Bleak House" og mandag 1. mai på samme sted, denne gang et arrangement som bevegelsen "Rød Front" sto for.
Det passet for øvrig godt med at vi alle slutta i jobbene for godt fredag 28...:-)
Er det noen der ute som var med på disse hendelsene, bandkonkurransen eller 1. mai/Rød Front???
Bilder fra denne tida etterlyses!!!
En annen opplevelse som jeg vil fortelle litt om, før vi dro til Mo og rocket "Bleak House" var årets 1. mai arrangement ute på Hemnesberget.
Husk at dette var det året da hele Europa skulle ta stilling til nyskapelsen EEC (EU) og så også ute på "berget". I bandet drev vi allerede en utstrakt aktivitet som medlemmer av vår egen, lokale FNL-gruppe (MOT den skammelige krigen USA drev i Vietnam), inspirert av mitt opphold i Sandnessjøen (Elsa Almås og Tor Helge Allern.., takk!) og drevet fram av Per Kristian Roghell. Denne internasjonaliseringa førte til at vi alle selvfølgelig var MOT innmelding av Norge i EEC. 1. mai nærmet seg og Hemnes Arbeiderparti bestemte jo at hovedparolen for årets opptog skulle være "Ja til EEC", noe vi gjerne ville protestere mot. Vi tilbød 1. maikomiteen å låne vårt Hagström PA 80 sanganlegg hvis vi fikk en plass i 1. maitoget med våre egne paroler som sa "Nei til EEC".
Forhandlingene står litt uklart og resultatene ble deretter skulle det vise seg, men kamerat Jøran Toresen og kamerat Frank Berg var oppe hele natta til 1. mai og produserte paroler malt på laken stjålet hjemmefra. Toget gikk fra Torget på formiddagen og vi var på plass, en liten, men bestemt gruppe. Vi var bestemt på å skape blest om saken og ropte våre slagord, ganske sikkert høyere enn noen andre i opptoget, hvis det var noen som i det hele tatt sa noe. Reidar spilte ennå i skolemusikken og han sprang resolutt fram og tilbake mellom sin plass i rekkene med ventilbasunen og bakover til NEI-gjengen. Det gikk ikke lenge før dette ble for mye for de trauste arbeiderpartigutta. Allerede etter noen hundre meter innover hovedveien, rett utenfor butikken til Frøken Wigdehl, nå "Anne-Li", ble vi kastet ut av toget. Det var arbeiderpartiformannen selv, Harald Åsmo som sto for det. Vi trakk os lit slukøret tilbake, men gledet oss over at vi jo også hadde fått tilkjempet oss en egen dagens taler, ETTER Arbeiderpartiets JA-budskap var ferdig. Det var selveste formannen i SFU (partiet SF' ungdomsavdeling), Arne Nygårdsmoen!
Etter runden på Gammalheimen kom toget ned på torvet igjen og der sto talerstolen på banktrappa med vårt sanganlegg klart. Aldri hadde budskapet lydt bedre på frigjøringsdagen, høyt og klart!
Gleden varte ikke lenge. Da dagen Ja-taler var ferdig kom hotelldirektør Nilsen ut i vinduet oppe over banken og kastet ut skøteledninga til anlegget. Så måtte vår NEI-taler fint snakke til folket med den røst han hadde... Lærdommen av dette var vel "undervurder aldri en papirtiger"!
Men pytt, vi vant jo allikevel den høsten og vi var alle fylte av pågangsmot da vi kjørte inn til Jernverksbyen og spilte for Rød Front! Lenge leve arbeidernes frigjøringsdag!!!
To bilder fra dagen i dag med de originale parolene oppstilt på veggen hos Horseng:
